Kunst og arkitektur på Stortinget T-banestasjon

Stortinget T-banestasjon er kjent for de fargerike veggplatene i emaljert stål. De eldste er tegnet av arkitekt Håkon Mjelva i 1977, de nyeste av kunstneren Odd Tandberg i 1987. Stasjonen åpnet 9. januar 1977 som Sentrum stasjon.

Fargerike veggelementer i emaljert stål på plattformen ved Sentrum stasjon.

Det er de fargerike veggelementene i emaljert stål som først og fremst gir stasjonen dens identitet. De er gjennomgangstemaet i utformingen og setter tonen for hele stasjonen. Veggelementene er tegnet av Mjelva, som også sto for fargevalget. Foto: Henrik Ørsted | Oslo byarkiv.

Nøkkelinformasjon

  • Åpnet

    1977 (som Sentrum stasjon) 1987 (som Stortinget stasjon)

  • Arkitektur

    Håkon Mjelva (1977) Doxrud, Mjøset, Eggen AS (1987) MDH arkitekter (2024–2026)

  • Kunst

    Håkon Mjelva – veggplater i emaljert stål (1977) Odd Tandberg – veggplater i emaljert stål (1987)

Arkitektur

Sentrum stasjon: Den opprinnelige stasjonen

Stasjonen ble planlagt og bygget av Prosjekteringskontoret for by- og forstadsbaner (Tunnelbanekontoret), som var en egen etat i Oslo kommune frem til 1980. Arkitektarbeidet ble utført av Håkon Mjelva, som tidligere hadde utformet stasjonene Grorud og Romsås.

Mjelva hadde en tydelig intensjon med utformingen. Korridorenes buede tak med riller i betongen skulle minne om isskurt fjell. Taket over plattformene fikk et kryssmønster i betongen. Og med sine store dimensjoner skulle hallen minne om en romersk basilika, et rom folk ville føle seg vel i.

Mjelva ønsket å beholde alle vegg- og takflater i ubehandlet betong, men på grunn av lekkasjer og arbeidet med å tette og reparere disse, måtte betongen males for å få en jevn overflate.

Selv om dette er en trafikkmaskin skapt av våre dagers teknikk og behov, bør det være et behagelig sted å være.

Håkon Mjelva, Byggenytt, 1977

Vestibyle på Sentrum stasjon med rødoransje kassett-himling og betongvegger.

Kassett-himlingen i vestibylene ble malt i kraftig farge (opprinnelig rød-oransje) som kontrast til den grå betongen på veggen. Vestibylene ved Egertorget og Grensen har lav takhøyde på bare 2,5 meter, på grunn av det tette ledningsnettet for vann, avløp og kabler som ligger over vestibylene. Foto: Leif Krohn Ørnelund | Oslo byarkiv

Plattform på den tidligere Sentrum stasjon med T-banetog og tak med kryssmønster i betong.

Gamle Sentrum stasjon, før stasjonen ble bygget om og omdøpt til Stortinget stasjon. Taket over plattformene har et kryssmønster i betongen — Mjelvas grep for å gi hallen dimensjoner som minner om en romersk basilika. Foto: Leif Ørnelund | Oslo byarkiv

Lekkasjer: Stengt og bygget om

Stasjonen fikk store problemer med vannlekkasjer i årene etter åpningen. Fjellet rundt stasjonen inneholder alunskifer, en bergart som reagerer aggressivt med vann og skader betong og stål. Dette tærte på stasjonens interiør og tekniske utrustning, og ble en stor erstatningssak for Oslo kommune.

Samtidig vedtok bystyret i 1978, etter mange års utredning og debatt, en løsning for å koble østlige og vestlige baner sammen. Det skulle bygges en vendesløyfe med to nye plattformer for togene fra øst. Tunnelen fra Nationaltheatret til Sentrum var bygget ferdig i 1980, men foreløpig ikke tatt i bruk. Den skulle bli tilpasset togene fra de vestlige banene slik at de kunne kjøres til Sentrum og vende der. Passasjerene måtte gå mellom plattformene og bytte tog for å komme videre.

Spor 3 på Stortinget stasjon med flerfargede veggelementer av Odd Tandberg.

Spor 3 på Stortinget stasjon brukes for tog som har stasjonen som sin endestasjon. Sporet ble bygget i 1987. Veggelementene i emaljert stål med flerfarget utsmykning er av kunstner Odd Tandberg. Foto: Olav Helland

Stasjonen ble stengt i februar 1983 for å gjennomføre begge prosjektene: tetting og rehabilitering av toghall og korridorer, og bygging av de nye sporene med to nye plattformer.

Det nye anlegget åpnet 7. mars 1987, da som Stortinget stasjon. I 1987 måtte passasjerene fortsatt gå mellom øst- og vestgående tog. I løpet av 1992-1995 ble de vestlige banene og vognene bygget om til samme standard som de østlige, og fra 1995 kjørte alle linjer gjennom stasjonen uten omstigning. Vendesløyfen er fortsatt viktig for vending av ekstratog fra øst og håndtering av avvik i togtrafikken.

Ved ombyggingen sto arkitektfirmaet Doxrud, Mjøset, Eggen AS for den arkitektoniske utformingen. Hele stasjonen, både ny og gammel del, fikk ny himling av hvite, korrugerte stålplater holdt oppe med blå stålbuer. 

Stortinget T-banestasjon

Under ombyggingen fikk stasjonen ny himling av stålplater holdt oppe av blå stålbuer. Foto: Sporveien AS

Himlingen skulle fange opp eventuelle lekkasjedrypp og lede vannet bort. Alle gulv i gammel del beholdt sitt skiferdekke, og det ble skifergulv også i de nye delene.

Eksisterende veggelementer fra Mjelvas interiør ble bevart i størst mulig grad. Billettkiosker og publikumsinformasjon ble utformet med Sporveiens nye designelementer, tegnet av Odd Thorsen.

Stortinget t-bane kunstdetalj

Korridor ned til plattformen med Håkon Mjelvas karakteristiske emaljeplater på veggene. Taket med hvite stålplater båret av blå stålbuer ble satt opp ved ombyggingen i 1987. Foto: Sporveien AS

Utsmykning av Håkon Mjelva og Odd Tandberg

Håkon Mjelvas fargerike veggelementer er blitt stasjonens fremste kjennemerke og har høy kulturhistorisk verdi. Veggelementene gir stasjonen en umiddelbar og tydelig identitet. Arkitektur og utsmykning er tenkt som én helhet. 

 

Ved utbyggingen i 1987 fikk de nye stasjonsdelene veggelementer i emaljert stål med flerfarget utsmykning av Odd Tandberg. Verkene pryder veggene på spor 3 og 4. Tandberg jobbet hele livet med å integrere kunst og arkitektur. Han begynte med lerretsmaleri og grafikk, men utviklet seg etter hvert mot monumentale utsmykninger i betong, metall og glass. Tandberg har over 50 offentlige utsmykninger bak seg, blant annet Regjeringsbygget i Oslo og Jernbanetorget T-banestasjon. 

Rehabilitering i 2024

I 2024 vant MDH arkitekter en konkurranse om rehabilitering av interiørene. Målet for rehabiliteringen var å gjøre stasjonen lettere å orientere seg i, med ulike farger i de to vestibylene under Egertorget (rød) og Grensen (blå), bedre belysning, og bruk av ledelinjer for svaksynte. Stasjonen skulle også få en oppgradering av hele interiøret som bar preg av slitasje og uryddige småtiltak gjennom årene.

Da platehimlingen ble revet i rulletrappsjaktene, fordelingshallen, korridorer og toghall, ble det konstatert at betongtettingen i 1983-87 var effektiv, og det var ikke behov for en platehimling som paraply.

Den originale betonghimlingen fra Mjelvas tid var i god stand og ble beholdt, malt hvit. De fargerike veggelementene er også beholdt, mens belysningen og skiltingen er ny. Gulvene i de eldste stasjonsdelene fra 1977 er totalfornyet med lyst terrazzobelegg og innfelte ledelinjer. Plattformene i de nye sporene fra 1987 er beholdt i original stand.

Stasjonens oppbygning

Stasjonen har nedganger fra Øvre Slottsgate, Egertorget, Lille Grensen, Grensen og Akersgata. Den har tre nivåer under bakken. To vestibyler øverst, med rulletrapper og heiser ned til en stor hall i midten. Derfra går korridorer med ramper og trapper ned til plattformene. Stasjonen har fire plattformer totalt. To for tog som kjører gjennom, og to for tog fra de østlige banene som snur her.

Høydeforskjellen fra gatenivå til plattform er 22–25 meter.

 

Tidslinje

1977

Åpner som Sentrum stasjon. Arkitekt: Håkon Mjelva.

1978

Bystyret vedtar utbygging for å knytte østlige og vestlige baner sammen.

1983

Stenges på grunn av lekkasjer. Rehabilitering og utbygging starter.

1987

Gjenåpner som Stortinget stasjon. Øst og vest knyttes sammen, med korte gangavstander. Ny himling i hele anlegget. Utsmykking av Odd Tandberg. Arkitekt: Doxrud, Mjøset, Eggen AS.

2024

Interiøret pusses opp. Arkitekt: MDH arkitekter.