Kunst og arkitektur på Stortinget T-banestasjon

Arkitektur

Sentrum stasjon: Den opprinnelige stasjonen

Stasjonen ble planlagt og bygget av Prosjekteringskontoret for by- og forstadsbaner (Tunnelbanekontoret), som var en egen etat i Oslo kommune frem til 1980. Arkitektarbeidet ble utført av Håkon Mjelva, som tidligere hadde utformet stasjonene Grorud og Romsås.

Mjelva hadde en tydelig intensjon med utformingen. Korridorenes buede tak med riller i betongen skulle minne om isskurt fjell. Taket over plattformene fikk et kryssmønster i betongen. Og med sine store dimensjoner skulle hallen minne om en romersk basilika, et rom folk ville føle seg vel i.

Mjelva ønsket å beholde alle vegg- og takflater i ubehandlet betong, men på grunn av lekkasjer og arbeidet med å tette og reparere disse, måtte betongen males for å få en jevn overflate.

Selv om dette er en trafikkmaskin skapt av våre dagers teknikk og behov, bør det være et behagelig sted å være.

Håkon Mjelva, Byggenytt, 1977

Lekkasjer: Stengt og bygget om

Stasjonen fikk store problemer med vannlekkasjer i årene etter åpningen. Fjellet rundt stasjonen inneholder alunskifer, en bergart som reagerer aggressivt med vann og skader betong og stål. Dette tærte på stasjonens interiør og tekniske utrustning, og ble en stor erstatningssak for Oslo kommune.

Samtidig vedtok bystyret i 1978, etter mange års utredning og debatt, en løsning for å koble østlige og vestlige baner sammen. Det skulle bygges en vendesløyfe med to nye plattformer for togene fra øst. Tunnelen fra Nationaltheatret til Sentrum var bygget ferdig i 1980, men foreløpig ikke tatt i bruk. Den skulle bli tilpasset togene fra de vestlige banene slik at de kunne kjøres til Sentrum og vende der. Passasjerene måtte gå mellom plattformene og bytte tog for å komme videre.

Stasjonen ble stengt i februar 1983 for å gjennomføre begge prosjektene: tetting og rehabilitering av toghall og korridorer, og bygging av de nye sporene med to nye plattformer.

Det nye anlegget åpnet 7. mars 1987, da som Stortinget stasjon. I 1987 måtte passasjerene fortsatt gå mellom øst- og vestgående tog. I løpet av 1992-1995 ble de vestlige banene og vognene bygget om til samme standard som de østlige, og fra 1995 kjørte alle linjer gjennom stasjonen uten omstigning. Vendesløyfen er fortsatt viktig for vending av ekstratog fra øst og håndtering av avvik i togtrafikken.

Ved ombyggingen sto arkitektfirmaet Doxrud, Mjøset, Eggen AS for den arkitektoniske utformingen. Hele stasjonen, både ny og gammel del, fikk ny himling av hvite, korrugerte stålplater holdt oppe med blå stålbuer. 

Himlingen skulle fange opp eventuelle lekkasjedrypp og lede vannet bort. Alle gulv i gammel del beholdt sitt skiferdekke, og det ble skifergulv også i de nye delene.

Eksisterende veggelementer fra Mjelvas interiør ble bevart i størst mulig grad. Billettkiosker og publikumsinformasjon ble utformet med Sporveiens nye designelementer, tegnet av Odd Thorsen.

Rehabilitering i 2024

I 2024 vant MDH arkitekter en konkurranse om rehabilitering av interiørene. Målet for rehabiliteringen var å gjøre stasjonen lettere å orientere seg i, med ulike farger i de to vestibylene under Egertorget (rød) og Grensen (blå), bedre belysning, og bruk av ledelinjer for svaksynte. Stasjonen skulle også få en oppgradering av hele interiøret som bar preg av slitasje og uryddige småtiltak gjennom årene.

Da platehimlingen ble revet i rulletrappsjaktene, fordelingshallen, korridorer og toghall, ble det konstatert at betongtettingen i 1983-87 var effektiv, og det var ikke behov for en platehimling som paraply.

Den originale betonghimlingen fra Mjelvas tid var i god stand og ble beholdt, malt hvit. De fargerike veggelementene er også beholdt, mens belysningen og skiltingen er ny. Gulvene i de eldste stasjonsdelene fra 1977 er totalfornyet med lyst terrazzobelegg og innfelte ledelinjer. Plattformene i de nye sporene fra 1987 er beholdt i original stand.

Stasjonens oppbygning

Stasjonen har nedganger fra Øvre Slottsgate, Egertorget, Lille Grensen, Grensen og Akersgata. Den har tre nivåer under bakken. To vestibyler øverst, med rulletrapper og heiser ned til en stor hall i midten. Derfra går korridorer med ramper og trapper ned til plattformene. Stasjonen har fire plattformer totalt. To for tog som kjører gjennom, og to for tog fra de østlige banene som snur her.

Høydeforskjellen fra gatenivå til plattform er 22–25 meter.