Kunst og arkitektur på Nationaltheatret T-banestasjon

Ved inngangen fra Ruseløkkveien til Nationaltheatret T-banestasjon ser du en grønn, buet vegg av Katrine Giæver og betongplater med små motiver av Bård Breivik og Ola Enstad fra 1980. Stasjonen ligger under Abelhaugen og åpnet i 1928.

Publisert:

Sist oppdatert:

Nøkkelinformasjon

  • Åpnet

    1928

  • Arkitektur

    Kristofer Lange (1928) Eggen og Mjøset (1985–1987) LPO arkitekter (1997–1999)

  • Kunst

    Bård Breivik og Ola Enstad – betongplater (1980) Katrine Giæver – grønn vegg og fargede søyler Kunsten tilhører jernbanestasjonen

Arkitektur 

Stasjonen ble bygget 1926–1928 som midlertidig endestasjon med to 60 meter lange sideplattformer.

Toghallen ble sprengt ut i berg og sikret med et tykt betonghvelv. Hver plattform hadde egen adkomsttunnel fra østre ende til trapp og utgang mot Johanne Dybwads plass.

Historisk T-banetog ved plattformen på Nationaltheatret stasjon.

Nationaltheatret stasjon. Årstall og fotograf ukjent

Holmenkollbanens teakvogn ved plattformen på Nationaltheatret stasjon.

Oslo byarkiv: Nationaltheatret stasjon. Holmenkollbanens teakvogn på perrongen. Ukjent årstall. Foto: Anders Beer Wilse

Første større utvidelse av stasjonen i 1956

Stasjonen har gjennomgått flere ombygginger. I 1956 ble det bygget ny vestibyle og adkomstkorridorer til midt på plattformene for å håndtere flere reisende. Adkomstene fikk sluser for avstengning av stasjonen som tilfluktsrom, og det ble bygget rømningsveier til det nærliggende Saga parkeringshus. Plattformene ble forlenget i retning mot Majorstuen, med smale søyler og lav himling.

Jernbanetunnelen mellom Oslo sentralstasjon og Skøyen ble tatt i bruk 1. juli 1980, og samtidig ble jernbanens nye stasjonsanlegg ved Nationaltheatret koblet på T-banestasjonen.

Omfattende stasjonsfornyelse i 1980-årene

Noen år senere, i 1985–1987, bygget Sporveien om T-banens adkomster og vestibyler, med Eggen og Mjøset som arkitekter. Trapper ble erstattet med ramper, og adkomster og vestibyler under bakken ble bredere og fikk nye billettsalgskiosker.

Kunst i overgangssonen mellom tog og T-bane

Kunsten som beskrives her tilhører jernbanestasjonen, men er synlig for alle som benytter den felles adkomsten i Ruseløkkveien.

 

I rampen i vestibylen er det et kunstverk av Bård Breivik og Ola Enstad fra 1980, plassert i ledeveggen mellom hovedinngangen fra Ruseløkkveien og T-banen. Verket bestod opprinnelig av 40 betongplater og et stålrekkverk med innslag av figurer. Motivene viser små stilleben av hender, knuter og korketrekkere. Deler av verket ble tatt vare på og remontert i vestibylen ved utvidelsen i 1999. Remonteringen ble utført av kunstnerne Snorre Kyllingmark, Arvid Pettersen og Kjartan Fløgstad. (Kilde: KORO)

 

Den grønne, buede veggen i vestibylen er utført av Katrine Giæver i stucco lustro, en klassisk italiensk marmorpussteknikk med mange tynne lag kalkpuss og knust marmor. Fargen er bevisst valgt som kontrast til øvrig materialbruk i stasjonen. Giæver har i tillegg fargesatt fem søyler i stucco lustro, der hver søyle er gitt sin individuelle farge fra grønn via gul til oransje. (Kilde: KORO)

Himlingen i toghallen og korridorer ble malt sort, veggene kledt med hvite fliser, og søylene kledt med røde fliser. Narvesenkiosken ble flyttet fra nordre vestibyle opp på Johanne Dybwads plass, der selve plassen ble opparbeidet som en del av Studenterlunden, tegnet av arkitektene Lund og Slaatto.

Ombygging og utvidelse av stasjonen 1997-1999

I 1997–1999 ble både jernbanestasjonen og T-banestasjonen ombygget og utvidet av LPO arkitekter. Sporveien forlenget plattformene med 33 og 38 meter i retning mot øst, der det tidligere var korridor med adkomstrampe.

I søndre adkomst ble bredden utvidet, og i nordre adkomst ble det bygget trapp ned til plattformen fra vestibylen. Det ble bygget en bro over sporene for hurtig omstigning mellom jernbanen og T-banen. Farger på vegger og i himling ble ikke endret.

Plattform på Nationaltheatret T-banestasjon med T-banetog og ventende reisende.

Plattformen på Nationaltheatret, med hvite fliser på veggene. Foto: Sporveien

Reisende på plattformen ved Nationaltheatret T-banestasjon mens et T-banetog passerer.

De røde søylene på Nationaltheatret. Foto: Sporveien AS

Gangforbindelse på Nationaltheatret stasjon med hvite flisvegger og røde lysarmaturer.

Gangforbindelse på Nationaltheatret stasjon. De hvite flisflatene og de markerte røde lysarmaturene er karakteristiske trekk ved stasjonens uttrykk.

Sporveien planlegger en ny oppgradering av stasjonen frem mot 2028.

Stasjonens oppbygning

Stasjonen har innganger fra Johanne Dybwads plass og Ruseløkkveien. Den har to plattformer og en gangbro over sporene.

 

Tidslinje

1928

Stasjonen åpner som første underjordiske T-banestasjon i Skandinavia. Arkitekt: Kristofer Lange.

1956

Bygging av sidekorridorer til plattformene og tilfluktsrom.

1980

Jernbanestasjonen tas i bruk og kobles til T-banestasjonens adkomst fra Johanne Dybwads plass.

1985-87

Ombygging til ramper i adkomstene og nye vestibyler med billettsalg. Arkitekt: Eggen og Mjøset.

1997-99

Rehabilitering og utvidelse. Plattformene forlenges, adkomst utvides, og ny gangbro over sporene bygges. Arkitekt: LPO arkitekter.

2028

Ny oppgradering planlegges.