Kunst og arkitektur på Løren T-banestasjon

Løren T-banestasjon har fire kunstverk, blant annet Sverre Wyllers blå veggmaleri «En blå stasjon» og Camille Norments lysende tromme «Rhythm Wars – Interval» fra 2016. Stasjonen åpnet i april 2016 på Lørenbanen, som kobler Grorudbanen til Ringen.

Løren kunstdetalj

Nøkkelinformasjon

  • Åpnet

    2016

  • Arkitektur

    Arne Henriksen Arkitekter MDH Arkitekter

  • Kunst

    Camille Norment - Skarptromme (2016)* Sverre Wyller - Freskomaleri (2016)* Laila Haugan: Flismosaikk (2016) Erlend Leirdal - Treskulptur (2019) *Tilhører Oslo kommunes kunstsamling

Arkitektur 

Stasjonen er tegnet av Arne Henriksen Arkitekter i samarbeid med MDH Arkitekter og sto ferdig ved åpningen av Lørenbanen i april 2016.

Toghallen er utformet som et bergrom med buet tak og vegger over spor og plattform, dekket med sprøytebetong. Nedre del av sideveggene er kledt med syrefaste stålplater. Store rør for avsug av eventuell brannrøyk ligger over plattformen.

Den ekstra adkomsten med heiser fra plattform har vegger av ubehandlet betong mot sporene, mens interiøret er malt betong.

Blå kunstinstallasjon over gjennomgangen mellom plattformene på Løren T-banestasjon.

På trappehuset vest i toghallen er det et freskomaleri av Sverre Wyller. For å tilpasse fargen i kunstverket er sprøytebetongtaket i hallen malt blått.

Løren stasjon -  plattform

Takhvelvet over plattformen er malt blått i samarbeid med kunstner Sverre Wyller, som del av hans verk «En blå stasjon». Foto: Sporveien AS

Hovedadkomsten består av vestibyle mot gaten og rulletrapper i tre partier, samt heiser. Publikumsdelen har glass i tak og vegger som slipper inn dagslyset. Alle gulv er i lys grå granitt.

Fra vestibylen fører heiser og rulletrapper ned til plattformene i tre etapper med mellomliggende reposer. Et atrium slipper dagslys ned til et mellomrepos 15 meter under bakken. Rulletrapper og reposer har et tunnelformet tverrsnitt i stål. Der hvelvet møter toghallen avtegner det seg som en halvmåne mot betongveggen. Trapperommet er adskilt fra toghallen med store glassfelt.

Det tekniske anlegget er ikke skjult, men en bevisst del av uttrykket. Det gir stasjonen et robust og industrielt preg. 

Rulletrapper ned til stasjonshallen på Løren, med betongvegger, stort vindu og storskjerm i enden.

Fra vestibylen fører rulletrapper ned til plattformene i toghallen. Tre rulletrapper forbundet med mellomliggende reposer gir varierte romopplevelser på vei nedover. Foto: Ivan Brodey og Jiri Havran | Arne Henriksen Arkitekter

Tunnelformede rulletrapper som leder ned til plattformnivå på Løren T-banestasjon.

De tunnelformede rulletrappene leder de reisende 26 meter ned til plattformnivå. Stålkledningen og de store betongflatene understreker stasjonens robuste og industrielle uttrykk. Foto: Ivan Brodey og Jiri Havran | Arne Henriksen Arkitekter

Hvelvede stål- og betongkonstruksjoner ved plattformnivå på Løren T-banestasjon.

Hvelvede stål- og betongkonstruksjoner markerer forbindelsen mellom plattformnivået og stasjonens adkomstområder. Foto: Ivan Brodey og Jiri Havran | Arne Henriksen Arkitekter

Atriet og de hvelvede overgangssonene slipper dagslys ned i stasjonsanlegget og styrker orienteringen mellom vestibyle og plattform. Foto: Ivan Brodey og Jiri Havran | Arne Henriksen Arkitekter

Fra vestibylen leder rulletrapper og heiser de reisende 26 meter ned til plattformene. Foto: Ivan Brodey og Jiri Havran | Arne Henriksen Arkitekter

Plattform på Løren T-banestasjon med blå fjellhall og synlige tekniske installasjoner.

Den blå fjellhallen og de synlige tekniske installasjonene gir Løren stasjon et særpreget industrielt uttrykk. Foto: Ivan Brodey og Jiri Havran | Arne Henriksen Arkitekter

Plattform i fjellhallen på Løren T-banestasjon med synlige betong- og stålkonstruksjoner.

Plattformen på Løren stasjon ligger i en stor fjellhall, der betong, stål og tekniske installasjoner er synlige deler av arkitekturen. Foto: Ivan Brodey og Jiri Havran | Arne Henriksen Arkitekter

Kunst: fra fasade til plattform

Løren har fire kunstverk spredt gjennom hele stasjonen. Fra fasaden over bakken til plattformen 26 meter under. 

Stor trommeskulptur ved inngangen til Løren T-banestasjon.

Camille Norments «Rhythm Wars — Interval» ved hovedadkomsten til Løren stasjon. Foto: Christian Loennechen

Camille Norments «Rhythm Wars — Interval»

«Rhythm Wars — Interval» henger på fasaden ved inngangspartiet og er et kunstprosjekt gjennom Oslo kommunes kunstordning fra 2016.

 

Verket er formet som en skarptromme og har en direkte referanse til Lørens historie som militært område.  Løren leir lå her frem til 1999, da transformasjonen av området og byggingen av Lørenbyen tok til.

 

Trommen speiler også stasjonens aktivitet: togenes regelmessige, gjentagende passering under bakken. Ved mørkets frembrudd gløder skulpturen med et innvendig lys. 

Camille Norment er kjent internasjonalt og representerte de nordiske landene på Veneziabiennalen i 2015.

Sverre Wyllers «En blå stasjon»

«En blå stasjon» er et nær 30 kvadratmeter stort freskomaleri på fondveggen ved toghallens vestlige utgang, og er et kunstprosjekt gjennom Oslo kommunes kunstordning fra 2016. Maleriet fanger blikket fra hele plattformområdet. Wyller samarbeidet med arkitekt Arne Henriksen om fargesettingen av selve takhvelvet, som er utført i blåfarget sprøytebetong. Verkets tittel refererer både til maleriet og fjellhallen det er en del av.

 

Fresken har et minimalistisk uttrykk. Den viser en stilisert lampe over et bord, et hverdagslig motiv som kan gi assosiasjoner til konsentrasjon og ettertanke, men som også kan leses som rene geometriske former. Fargen blå har vært Sporveiens signalfarge helt tilbake til de første trikkene. 

Kunstinstallasjon av en treskulptur ved rulletrappene på Løren T-banestasjon.

Erlend Leirdals treskulptur «Noen fine dager» på Laila Haugans flismosaikk. Foto: Christian Loennechen

Kunst i adkomsthallen

På et opphøyet felt på mellomreposet er det en flerfarget flismosaikk av Laila Haugan.

 

Her står også Erlend Leirdals treskulptur «Noen fine dager», donert til Sporveien av Arne Henriksen.

Stasjonens oppbygning

Stasjonen er underjordisk og ligger 26,5 meter under gatenivå. Toghallen har en midtplattform som er 12 meter bred og 120 meter lang. Hovedadkomst fra Peter Møllers vei med vestibyle, heiser og rulletrapper, og ekstra adkomst til Gildevangen med heiser.

 

Kilder

  • Arne Henriksen Arkitekter
  • Oslo kommunes kunstsamling

 

Tidslinje

2016

Stasjonen åpner. Arkitekt: Arne Henriksen Arkitekter og MDH Arkitekter. Kunst av Sverre Wyller, Camille Norment, Laila Haugan.

2019

Treskulptur av Erlend Leirdal tilføres i adkomsthallen.