Kunst og arkitektur på Jernbanetorget T-banestasjon
På Jernbanetorget T-banestasjon kan du se mønstre i betongveggene av Odd Tandberg fra 1966 og trykk på glass av Laila Haugan fra 2002. Stasjonen åpnet i 1966 som midlertidig endestasjon for T-banen østover og er tegnet av Peer Qvam.

Laila Haugans silketrykte glassplater (2002) møter Odd Tandbergs betongrelieffer (1966). To kunstnere, to generasjoner, samme stasjon. Bilde fra 2003. Fotograf: Terje Solvang | Arne Henriksen arkitekter.
Nøkkelinformasjon
-
Åpnet
1966
-
Arkitektur
Peer Qvam (1966) Guttorm Bruskeland (1978–79) John Engh (1986) LPO arkitekter (1988) Arne Henriksen (1999–2002)
-
Kunst
Odd Tandberg - Betong relieff* Laila Haugan - Glassplater med silketrykk *Tilhører Oslo kommunes kunstsamling
Arkitektur
Den opprinnelige stasjonen
Stasjonen ble planlagt og bygget av Prosjekteringskontoret for by- og forstadsbaner (Tunnelbanekontoret), som var en egen etat i Oslo kommune frem til 1980.
Arkitekt Peer Qvam tegnet stasjonen i det vi i dag kaller brutalisme, en arkitektur som eksperimenterte med betongens muligheter som arkitektonisk uttrykk. Betongelementer med mosaikk, frilagt betong (naturbetong) og betongfliser med frilagt stein på veggene er viktige elementer i interiøret.
Gulvet var dekket av lyse terrazzofliser, og taket i inngangshallene var av grønne stålplater. Veggene langs sporene hadde brun glassmosaikk, som i dag kan ses bak glassplater.
De romslige vestibylene ble bygget for å håndtere store mengder reisende på en endestasjon med betjent billettsalg.
Stasjonen ble bygget så høyt opp under gaten som mulig, og tilpasset en fremtidig heving av gaten med en meter. Flere av utgangene er derfor ombygget i senere tid.
Kunst av Odd Tandberg
Odd Tandbergs betongrelieffer i nordre og søndre vestibyle er en integrert del av stasjonens arkitektur.
Tandberg var maler, grafiker og billedhugger og en pioner innen nonfigurativ kunst i Norge etter 2. verdenskrig. Han står bak over 50 offentlige utsmykninger, blant annet Regjeringsbygget i Oslo. I 2007 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Jernbanetorget T-banestasjon 1978. Foto: Leif Krohn Ørnelund
Ombygginger
I 1978 ble det bygget ny rampe til Europarådets plass og trapp til Fred Olsens gates vestside, tegnet av arkitekt Guttorm Bruskeland. Rampen ble bygget etter at jernbanens tunnel fra Oslo S mot vest var ferdigstilt. Betongveggene ble kledt med terracottafarget keramisk flis, typisk for 1970-tallet.
Rampe fra Europarådets plass og trapp til Fred Olsens gates. Foto fra 2017. Foto: Sporveien AS
I 1986 ble det bygget en ny trappeadkomst fra plassen utenfor Oslo S og Fred Olsens gate til søndre vestibyle, som en del av Oslo S-utbyggingen på Jernbanetorget. Interiøret hadde samme materialer i gulv og vegger som torget og Oslo S, det vil si rød granitt i gulv og på vegger, mens himlingen var malt i lyse blåtoner. Oslo S ble tegnet av arkitekt John Engh og ferdigstilt i 1987.
På 1980-tallet utviklet Oslo kommune planer for områdene Vaterland og Grønland, der den gamle bebyggelsen ble revet i 1950-årene for å få bygget T-banen.
Kommunens prosjektkontor for Vaterland-Grønland bygget Vaterlandspassasjen, en døgnåpen fotgjengerundergang under Ring 1, som ble tatt i bruk i november 1988. Passasjen fikk vestibyle med billettsalg og nedganger til T-banens plattformer, tegnet av LPO arkitekter. Veggene var dels kledt med hvit mosaikkflis, dels ubehandlet betong, og gulvet hadde skiferdekke.
Preg av slitasje og manglende vedlikehold
I 1998 fikk arkitekt Arne Henriksen oppdraget med å modernisere stasjonen. Stasjonen hadde over tid fått preg av slitasje og manglende vedlikehold, og på sørsiden av stasjonen var to prosjekter under gjennomføring: Oslo S inngang Nord, som ville gi direkte inngang til Oslo S fra T-banen gjennom Vaterlandspassasjen, og kjøpesentret Byporten, som krevde ombygging av trappen til Oslo S fra 1986.
I 1999 ble adkomsten mellom plattformene og Vaterlandspassasjen utstyrt med heiser, og det ble åpnet for rulletrapper mellom søndre vestibyle og Byporten. Disse endringene ble samordnet med en fornyelse av overflater og belysning i resten av stasjonen. Alle gulv ble lagt med mørk, slipt ottaskifer, mens trappene fra plattform til vestibyler fikk trinn av lys marmor og mørk naturstein.
Betongbjelken på broen mellom søndre og nordre vestibyle ble kledt med mørk stein, og vestibylene fikk ny himling med sølvfargede stålplater og nye lamper.
Kunst av Laila Haugan og Arne Henriksen
Glassplatene med silketrykk fra 2002 er utformet av billedkunstner Laila Haugan.
På broen mellom nordre og søndre vestibyle er det en steinskulptur, formgitt av arkitekt Arne Henriksen. Det er en innkledning av en oppstikkende betongdrager som bærer forbindelsesbroen.
Veggene på plattformene og dels i vestibylene ble overdekket med silketrykkede glassplater. Det ble også bygget nye billettsalgskiosker og ny front på Narvesenkiosken og Kunstpassasjen på broen. Belysningen i toghallen ble endret til pendelarmaturer, og den originale lysfrisen øverst på veggen ble reetablert.

Plattform på Jernbanetorget. Bilde fra 2003. Fotograf: Terje Solvang | Arne Henriksen arkitekter

Glassplatene med silketrykk på plattform. Bilde fra 2003. Fotograf: Terje Solvang | Arne Henriksen arkitekter

Steinskulpturen på broen mellom de to vestibylene, formgitt av arkitekt Arne Henriksen. Broen kalles Sporveispassasjen og er en utstillingsarena for byens kunstnere. Bilde fra 2003. Fotograf: Terje Solvang | Arne Henriksen arkitekter
Rehabiliteringen i 2024
I 2024 startet Sporveien arbeid med å rehabilitere hele stasjonen.
Først ble utgangene pusset opp. Trappen mot Oslo City fikk nye skifertrinn og grønne fliser på veggene. Trappen mot Byporten/Jernbanetorget fikk skifertrinn og hvite, rosa og mørkrøde fliser, og ny belysning.
Vestibylen i Vaterlandspassasjen fikk lyst terrazzogulv og kledning av mintgrønne keramiske elementer på veggene, samt ny belysning i nedforet stålhimling.
Trappen til Nygata ved The Hub ble revet og gjenoppbygget med lys terrazzo i gulv og trinn, og veggene kledt med blå keramiske elementer.
Stasjonen har hatt betydelige lekkasjer, som har gitt store skader i de tekniske rommene. Lekkasjen er tettet og vannskader utbedret som del av rehabiliteringen som startet i 2024.
Noen arbeider pågår fortsatt. Det gjenstår å innrede vestibylene med felter av keramisk kledning, nye himlingsplater og ny belysning. Toghallen pusses opp, men beholder sin nåværende utforming. Utgangen mot Europarådets plass er planlagt ombygget med ny rampe for å hindre flomvann fra styrtregn ned i stasjonen.
Stasjonens oppbygning
Stasjonen ligger under Biskop Gunnerus gate og har to nivåer. De to plattformene er nederste nivå og ligger åtte meter under bakken.
I vestre ende er det to vestibyler, nordre og søndre, som er bundet sammen med en korridor på bro over toghallen. Det er utganger til Jernbanetorget/Fred Olsens gate, Europarådets plass/Dronningens gate, Nygata ved hotellet The Hub og forplassen til Oslo City, og rulletrapper og heis til Byporten kjøpesenter.
I østre ende er det en vestibyle i Vaterlandspassasjen, med direkte inngang til Oslo sentralstasjon og kjøpesenteret Oslo City og utgang mot Oslo Spektrum og Sonja Henies plass.
Mellom vestibylene og plattformene er det trapper og ramper i vest, og rulletrapper og heiser i øst. Plattformen for østgående tog er hele åtte meter bred, mens den for vestgående tog er fem meter bred.
Tidslinje
1966
Åpner som endestasjon for T-banens østgående linjer. Arkitekt: Peer Qvam. Betongrelieffer av Odd Tandberg.
1977
Stortinget stasjon åpner. Jernbanetorget er ikke lenger endestasjon.
1978-79
Arkitekt Guttorm Bruskeland tegner ny rampe til Europarådets plass.
1986
Ny trappeadkomst fra Oslo S åpner. Arkitekt: John Engh.
1988
Oslo kommune bygger Vaterlandspassasjen med egen inngang til T-banen. Arkitekt: LPO arkitekter.
1999-2002
Stasjonen moderniseres. Arkitekt: Arne Henriksen. Laila Haugans trykk på glass settes opp, og stasjonen får nytt gulv i skifer og tak i sølvfargede stålplater.
2024
Rehabilitering av stasjonen starter.