Kunst og arkitektur på Helsfyr T-banestasjon
Helsfyr åpnet i 1966 og er et viktig knutepunkt for både regionbusser og lokale busslinjer øst i byen. Stasjonen betjenes av fire av T-banens linjer.
Nøkkelinformasjon
-
Åpnet
1966
-
Arkitektur
Guttorm Bruskeland (1966) Telje, Torp, Aasen (1994-95) MDH arkitekter (2019)
-
Kunst
Katrine Giævers - Stucco lustro
Stasjonens oppbygning
Stasjonen er underjordisk og ligger under Strømsveien og bussterminalen. Den har to sideplattformer og en søylerekke mellom sporene. Det er to adkomster: En i øst ved Østensjøveien og en i vest mot Fyrstikktorget. Begge har ramper ned til plattformen.
1966
Stasjonen åpner. Arkitekt: Guttorm Bruskeland
1994-95
Nye adkomst i vest mot Fyrstikktorget, utvidet adkomstrampe i øst. Arkitekt: Telje, Torp, Aasen Arkitektkontor.
2018-19
Rehabilitering ved MDH arkitekter. Katrine Giævers fargekunst monteres.
Arkitektur
Helsfyr åpnet i 1966 og er tegnet av arkitekt Guttorm Bruskeland, som også tegnet Tveita stasjon i samme stil. Toghallen og rampene har vegger kledd med gul teglstein og hvitmalt betonghimling, og alle gulv hadde opprinnelig dekke av kvartsittskifer.
Oppgradering i 1994-1995
I 1994-1995 ble stasjonen og bussterminalen oppgradert, med Telje, Torp, Aasen Arkitektkontor.
Adkomstpaviljongen i øst ble forlenget slik at det ble kontinuerlige ramper fra vestibylen til plattformene. Den nye delen fikk overlys i rampens bue, og ytterveggene ble kledt med hvite fliser.
Samtidig ble det bygget en ny adkomst i vest, med ramper til hver plattform fra en sirkelrund paviljong. Veggene ble kledt dels med hvite fliser, dels med gul og hvit teglstein. Hver rampe fikk et lite overlys, tilsvarende de originale i østre vestibyle. Nye gulv fikk skiferdekke.

Korridoren med rundt overlys fra ombyggingen i 1994-1995, fotografert etter rehabiliteringen i 2019. Til venstre Katrine Giævers «Å samle på farger».
Rehabiliteringen i 2019
I 2019 ble stasjonen rehabilitert av MDH arkitekter.
Tilnærmingen var nøktern: heller enn å skjule at stasjonen er bygget i ulike faser, lot de de stilmessige lagene stå synlige. Nye elementer ble lagt til på utvalgte steder for å binde stasjonen sammen.
I østre vestibyle ble det satt inn store vinduer mot sør, sammen med en solid trebenk. Utenfor inngangsdøren ble det skåret hull i betongtaket og montert et rundt glassprisme.

Den solide trebenken og de store vinduene mot sør i østre vestibyle, innført ved rehabiliteringen i 2019. Arkitekt: MDH arkitekter.
I vestre vestibyle ble det satt inn et stort vindu, og den tidligere nisjen for billettsalgsautomater ble utvidet og tilpasset en ny adkomsttrapp i et tilbygg med vegger og tak i stål og glass.
Interiørene fikk ny, gjennomgående belysning med samme type lamper, og i toghallen fikk hver plattform et særpreget fagverk i stål for teknisk utstyr, med skråstilte lamper. Plattformene fikk nytt dekke av lys grå granitt. (Kilde: MDH arkitekter)
Plattformen på Helsfyr med MDH arkitekters nye belysning i sikksakk-mønster fra 2019. Foto: Sporveien AS
Belysning
I 2019 ble stasjonen nominert til Norsk Lyspris i kategorien beste innendørsprosjekt. Det nye belysningsanlegget erstattet et dunkelt uttrykk med noe langt lysere. Det er et visuelt element i seg selv og gir stasjonen en tydelig identitet. Lyset fremhever arkitekturen fra de ulike periodene og binder stasjonen sammen. (Kilde: Norsk Lyspris 2019)
Korridor med den opprinnelige gule teglsteinen fra 1966. Lysarmaturene på Helsfyr er montert i et sikksakk-mønster langs taket i korridorene og på plattform. Det geometriske grepet gir stasjonen en tydelig identitet og er et visuelt element i seg selv. Foto: Sporveien AS
Belysningen i taket med hvite fliser til høyre og Katrine Giævers fargekunst skimtes til venstre. Foto: Sporveien AS
Katrine Giæver: Å samle på farger
Katrine Giævers «Å samle på farger» er et kunstprosjekt gjennom Oslo kommunes kunstordning fra 2018, laget i samarbeid med Sporveien og Kulturetaten.
Stasjonen har to inngangspartier — ett i vest fra Fyrstikktorget og ett i øst fra bussterminalen. Giæver har valgt grønt mot plattformen som leder østover mot marka, og blått mot plattformen som leder vestover mot sentrum. De brede fargeflatene i inngangspartiene etterfølges av smale, vertikale fargefelt i passasjene ned mot plattformene, de er ment å simulere fart og bevegelse.
Teknikken er stucco lustro, en klassisk italiensk marmorpussteknikk basert på brent kalk, knust marmor og fargepigment. Teknikken kan dateres tilbake til Romertiden, og i Pompeii finnes godt bevarte eksempler på muralmalerier i samme teknikk.
Katrine Giævers «Å samle på farger» langs rampen ned mot plattformene. De smale, vertikale fargefeltene er ment å simulere fart og bevegelse. Foto: Sporveien AS
Blått mot sentrum, grønt mot marka. Giæver valgte fargene bevisst for å hjelpe de reisende å orientere seg. Foto: Sporveien AS