Kunst og arkitektur på Ensjø T-banestasjon

Gjerdet langs plattformene på Ensjø T-banestasjon er kunstverket «Propolis» av Johannes Vemren Rygh fra 2013, med sekskanter og tre små insekter i stål. Stasjonen er tegnet av Flux arkitekter og erstattet den opprinnelige stasjonen fra 1966.

Publisert: 9. september 2026 14:01

Sist oppdatert: 16. oktober 2026 15:24

Nøkkelinformasjon

Åpnet

1966: Opprinnelig stasjon 2013: Ny stasjon
Arkitektur

Abrahamsen og Grinde (1966) Flux arkitekter (2013)
Kunst

Johannes Vemren Rygh – «Propolis» (2013) Tilhører Oslo kommunes kunstsamling

Arkitektur

Ensjø tilhørte T-banens første byggetrinn som ble åpnet i 1966.

Stasjonen lå i åpent landskap inntil tunnelåpningen mot øst, med stasjonsbygning på tunneltaket og ramper og trapper ned til de to plattformene. Den opprinnelige stasjonsbygningen fra 1966 var tegnet av Abrahamsen og Grinde arkitekter.

Ny stasjon for et nytt Ensjø

Oslo kommune vedtok en plan for utvikling av Ensjø til boligby i 2004. Sporveien samarbeidet med kommunen om utvikling av en ny stasjon, tilpasset høy utnyttelse av arealene rundt stasjonen.

Det ble avholdt arkitektkonkurranse i 2010, og vinneren ble Flux Arkitekter AS. Den gamle stasjonen ble revet og erstattet med en ny, som sto ferdig i juni 2013.

Kunst: Propolis av Johannes Vemren Rygh

Kunstverket «Propolis» er utformet av Johannes Vemren Rygh i syrefast stål. Verket er tredimensjonalt og montert som en del av stakittgjerdet i plattformenes bakvegg.

Former av hexagoner (sekskanter) bryter de vertikale spilene og danner et tydelig bikubemønster, og det også innfelt tre insektfigurer. Propolis er et gresk ord som betyr «foran byen», et navn som passer for en stasjon bygget for å møte en bydel under utvikling.

Rygh har tidligere utsmykket St. Olavs Hospital i Trondheim.

Inngangspartiet til Ensjø T-banestasjon med kunstverket «Propolis» integrert i stakittgjerdet. — Inngangsparti til stasjonen. Johannes Vemren Ryghs «Propolis» er integrert i stakittgjerdet, sekskantsformer og insektfigurer i syrefast stål. Foto: Christian Loennechen

Materialer og utforming

Siden stasjonen ligger delvis utendørs, under lokk og i en bygningsmasse, valgte arkitekten ett grep som binder stasjonen sammen; en himling som strekker seg fra inngangen ved Rolf Hofmos gate gjennom ramper, trapper, plattformer og kontrollsoner til enden i vest.

Himlingen er laget av laminert glass og har effektbelysning som får den til å fremstå som et lysprisme.

Den gjennomgående himlingen i laminert glass binder stasjonen sammen fra inngang til inngang. Effektbelysningen får den til å fremstå som et lysprisme. Foto Christian Loennechen

Gulvene er dekket med lys granitt, og alle betongvegger er kledt med mørk ottaskifer.

Der bygningen ligger fritt, og delvis i rampene under lokket, har plattformenes bakvegger et gjerde i rustfritt stål.

Alle innganger til stasjonen blir lukket med rulleporter om natten, som andre underjordiske stasjoner.

Stasjonen ble nominert til Oslo bys arkitekturpris i 2014.

Stasjonens oppbygging

Stasjonen har to 5 meter brede plattformer med heldekkende tak. Vestre ende ligger åpent ved Ensjø torg og er knyttet til gangbro over sporene, mens østre ende er overbygget med miljølokk/uteareal for nærliggende boligbebyggelse og har utganger til Rolf Hofmos gate.

Plattformene er tilgjengelige med ramper fra både østre og vestre ende av stasjonen.