Kunst og arkitektur på Grønland T-banestasjon
På Grønland T-banestasjon har Terje Roalkvam laget mønstre av fargede fliser som viser vei: den ene plattformen er blå/grønn, den andre rød/gul. Kunsten kom da stasjonen ble pusset opp i 1988–1992. Stasjonen åpnet i 1966 og er tegnet av Peer Qvam.

Terje Roalkvams fliskunst i varme farger ved trappen og rampen ned til plattformene. Foto: Christian Loennechen.
Nøkkelinformasjon
-
Åpnet
1966
-
Arkitektur
Peer Qvam (1966)
-
Kunst
Terje Roalkvam – fliser i fargede mønstre (1990)
Arkitektur
Grønland åpnet i 1966 som en del av første byggetrinn av det østlige T-banesystemet. Stasjonen er tegnet av arkitekt Peer Qvam. Hovedvestibylen på mellometasjen samlet de reisende fra plattformene og ledet dem til de fire utgangene, tre mot vest og en mot øst.
Den ene utgangen mot øst er en handlegate med høy arkitektonisk kvalitet både i organiseringen av butikkarealene og i utforming og materialbruk. Fasadene er i glass med rammer i syrefast stål. Søylene var opprinnelig kledt med rød glassmosaikk, mens øvrige vegger i denne etasjen var kledt med plater av polyesterterrazzo. Gulvet hadde fliser i samme lyse terrazzomateriale.

Hovedvestibylen på Grønland. Søylene er kledt med halvsirkelformede fliser i blåtoner, og taket er gult. Til høyre Terje Roalkvams trekantmønster i blåtoner. Foto: Christian Loennechen

Kjøpesenter og handlegate som del av stasjonsområdet, med byens første langåpne matvarebutikk. Foto: Rudlang
Handlegaten er oppført på Riksantikvarens gule liste. Formålet med listeføringen er å bevare et viktig, unikt og fredningsverdig anlegg knyttet til utbyggingen av tunnelbanen i Oslo. Anlegget har også nasjonal kulturhistorisk verdi som en representant for handelsarkitektur i etterkrigstiden, med en helt særegen, urban karakter. Handlegaten er et fremtredende eksempel på modernistisk arealplanlegging, samt et av landets tidligste eksempler på en «handelsarkade».
I toghallen var veggene kledt med betongelementer med gule mosaikkfliser, mens plattformene hadde lyst skiferdekke. I oppgangene fra mellometasjen til gatenivået var veggene kledt med mørk grønn keramisk flis, og gulv og trapper var belagt med skifer. Stasjonen var planlagt som tilfluktsrom for 3000 personer.

Grønland T-banestasjon 1966 interiør. Foto: Leif Krohn Ørnelund

interiør Grønland T-banestasjon i 1966. Foto Leif Krohn Ørnelund
Rehabilitering 1988-1992
I perioden 1988–1992 ble stasjonen rehabilitert i to etapper av Eggen og Mjøset arkitekter. Toghallens himling ble malt sort, og søylene mellom spor ble kledt med hvit flis.
Plattformene fikk ny bakvegg og nedsenket himling som buer seg ned mot plattformkanten. Både himling og bakvegg ble holdt i lyse, klare farger slik at plattformene fremtrer som egne, mer intime rom i kontrast til den store toghallen. Når toget stopper, lukkes plattformrommet. Himlingen ligger på gule stålribber, som er blitt et karakteristisk kjennetegn ved stasjonen.
De gule stålribbene i himlingen er et av stasjonens mest karakteristiske trekk. Foto: Sporveien AS
I mellometasjen ble det lagt skifer på gulvet, og veggene fikk hvite fliser. De store søylene i hovedvestibylen og handlegaten fikk halvsirkelformede fliser i blåtoner. Arkitekten samarbeidet med kunstneren Terje Roalkvam om fargesettingen.
Kunst av Terje Roalkvam
Veggflatene på deler av plattformene, i trapperommene og hovedvestibylen er kledd med fliser i fargede mønstre, utformet av Terje Roalkvam.
Hver plattform fikk sin farge for å lette de reisendes orientering. Den nordlige er kjølig, holdt i blåtoner mot hvitt. Den sørlige er varm, holdt i rødt og gult mot hvitt. Disse fargene er gjentatt i vestibylen. De fire utgangene fra vestibylen fikk en utsmykning som utnytter møtet mellom stasjonens hvite fliser og den utvendige grå skiferkledningen, i diagonaldelinger der rustfritt stål inngår som et element.
Roalkvam er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Kunstakademiet i Warszawa, og har utsmykket en rekke offentlige bygg, blant annet Statsministerboligen, Rikshospitalet og vestre utgang på Nationaltheatret jernbanestasjon.

Terje Roalkvams fliskunst i kjølige blåtoner øverst i nedgangen fra Grønland torg, rett før du kommer til handlegaten. Foto: Christian Loennechen
Ombygging i 2000
I 2000 ble den vestre trappen på hver plattform ombygget og rettet mot utgangssonene utenfor hovedvestibylen. Plattformene fikk dermed to uavhengige rømningsveier. Hovedtrappen og rampen fra hver plattform fikk slusedører, og de vestre trapperommene ble åpnet for publikum i 2016.
Stasjonens oppbygning
Stasjonen er bygget med to etasjer under bakken, der toghallen med plattformer, trapper og ramper utgjør nederste etasje. På mellometasjen er det vestibyle for billettsalg, tekniske anlegg og en handlegate med opprinnelig elleve butikklokaler og offentlig toalett.
Det er i alt fire oppganger til gaten, med trapper og ramper. Toghallen med plattformer ligger åtte meter under overflaten.
Tidslinje
1966
Stasjonen åpner. Arkitekt: Peer Qvam.
1992
Rehabilitering ved arkitektkontoret Eggen og Mjøset.
2000
Ombygging av to utganger fra plattformene for økt evakueringssikkerhet.
Kilder
Byggekunst 5, 1994