Stenger Oslos T-bane i fire dager

Sporveien stenger alle t-banens linjer fire dager i november for å teste nytt signalsystem. – Det er 60 år siden sist vi innførte nytt signalsystem for T-banen, og ny teknologi må testes grundig, sier T-banedirektør Christian Skaug.

I november stenger alle sentrale T-banestasjoner i fire sammenhengende dager. To hverdager berøres.

I november stenger alle sentrale T-banestasjoner i fire sammenhengende dager. To hverdager berøres.

Nytt signalsystem skal testes på Ringen, Sentrumsbanen og Sognsvannbanen, og det rammer bortimot hele T-banenettet når alle sentrale stasjoner stenges for testing. De endelige datoene for stengingen i november er ikke endelig avklart.

– At sentrale deler av T-banen i Oslo stenger har meg bekjent aldri skjedd før, og det er utvilsomt mange som blir berørt av dette, særlig når banen må stenge på vanlige arbeidsdager. T-banen er svært effektiv, med flere hundre tusen reiser om dagen, sier konserndirektøren for T-banen i Sporveien.

T-banedirektør Christian Skaug på Brynseng T-banestasjon foran et tog i sporet
Konserndirektør i T-banen, Christian Skaug. Foto: Christian Loennechen/Sporveien AS.

– Så ser vi på muligheter for å kjøre T-bane på noen ytterstrekninger, men å komme seg til sentrum med T-banen blir ikke mulig verken fra øst eller vest, for testen utføres på alle sentrale strekninger av T-banenettet, sier Skaug.

De endelige detaljene for hvor det er mulig å kjøre T-bane, er ikke endelig avklart.

Flere tester i 2027

Testingen i november følges av flere stengninger i 2027. Disse jobber Sporveien for å plassere i ferier og helger, eller på helligdager så langt det lar seg gjøre. Så fort detaljene er klare, kommer det informasjon om omfang og varighet.

Et testtog sett gjennom hullene i et flettverksgjerde
Mye testing er utført på Lambertseterbanen. Nå flytter den seg til mer sentrale deler av T-banenettet. Foto: Sven Chr. Stenvaag/Sporveien AS

– Vi har ikke skiftet signalsystem siden 1960-tallet, og jobben er omfattende. Førere, vogner, infrastruktur og alle våre tekniske systemer påvirkes. Vi gjør et stort sprang teknologisk. Og nå må vi be passasjerene om å tilpasse seg best mulig de dagene vi tester nytt system, sier Skaug i Sporveien.

Derfor må det testes

- Testingen er helt nødvendig for å ivareta sikkerheten på T-banen, og det er ingen vei utenom. Vi kompromisser aldri på sikkerhet i Sporveien, presiserer prosjektdirektør for nytt signalsystem CBTC, Jon Are Pettersen.

Testingen skjer også for å redusere forsinkelser og forstyrrelser når systemet går i drift.

– Vi tester for å finne og luke ut feil, så færrest mulig forstyrrelser kan oppstå når vi går i drift med nytt signalsystem i den sentrale delen av T-banenettet høsten 2027, presiserer Pettersen i Sporveien.

– Vi har testet enkeltdeler av T-banen om natten siden januar, men i november skal vi teste i hele strekningen samlet. Da trenger vi fire hele dager for å bytte over til nytt system, teste og bytte tilbake, sier Pettersen.

– Og det er viktig å minne om og glede seg til det nytt signalsystem muliggjør: Fornebubanen, nye vogner, mer kapasitet for T-banen og hyppigere avganger gjennom sentrum – et mye bedre T-banetilbud enn vi har i dag, sier Skaug i T-banen.

Løren T-banestasjon med baliser i sporet og rødt lys bak
Nytt signalsytem: De gule balisene i sporet lokaliserer toget, slik at systemet vet hvor det er til enhver tid. Det røde lyset skal forsvinne. Foto: Sporveien AS

Smertefri blir overgangen ikke.

– Vi moderniserer T-banen for fremtiden, og som når du pusser opp hjemme – det gjør vondt før det blir bedre, sier T-banedirektør Christian Skaug.

Det jobbes med detaljene for erstatningstrafikken og informasjon om hvordan kollektivtilbudet blir i perioden hvor T-banen må stenge. Ruter vil tilrettelegge så godt de kan og kommer tilbake med detaljene når de er klare, i god tid før stengingen.

Fakta:
Nytt signalsystem er allerede tatt i bruk ytterst på Lambertseterbanen fra Brattlikollen til Bergkrystallen. Delstrekningen åpnet offisielt 2. desember i fjor med nytt signalystem CBTC for både linje 1 og 4. I disse dager testes samme strekning med ny software og oppdatert funksjonalitet.

Høsten 2027 er planen at sentrale deler av T-banenettet i Oslo skal være over på nytt signalsystem CBTC (Communication Based Train Control). Sporveiens leverandør av teknologi er Siemens.

Systemet settes i drift på følgende sentrale deler av T-banenettet i september 2027:

  • Lambertseterbanen opp til Brattlikollen
  • Sentrumsbanen
  • Sognsvannbanen
  • Ringen

Utrullingen av nytt signalsystem skjer trinnvis:

  • Første delstrekning mellom Brattlikollen og Bergkrystallen gikk i ordinær drift med nytt signalsystem i desember 2025.
  • Høsten 2026 skal første delstrekning ha full CBTC-funksjonalitet.
  • Høsten 2027 kommer Sentrumsbanen, Ringen og flere sentrale linjer.
  • Hele nettet skal etter dagens plan være migrert innen 2029, i tide til Fornebubanens åpning.

Det nye systemet er viktig fordi store deler av dagens signalanlegg stammer fra 1960-tallet, og har passert sin tekniske og økonomiske levetid. Minst like viktig er det at med CBTC kan togene kjøre tettere og mer presist, noe som øker kapasiteten gjennom sentrum fra 28 til 36 tog i timen. Det er en forutsetning for Fornebubanen.




Sporveien er Norges største leverandør av kollektivtransport målt i antall reiser. I datterselskapene. Sporveien T-banen, Sporveien Trikken og Unibuss ble det i 2024 gjennomført 264 millioner enkeltreiser. Konsernet har 3400 ansatte, og i 2024 hadde selskapet en omsetning på 5,7 milliarder kroner. Sporveien eier, utvikler og forvalter infrastrukturen knyttet til T-bane og trikk - det vil si skinner, stasjoner, tuneller, baser, bygninger og signalanlegg. Konsernet har også et helhetlig ansvar for driften av kollektivtrafikken, inkludert vedlikehold og oppgraderinger av vogner, busser, skinner og annen infrastruktur. Sporveien eier i tillegg datterselskapene Sporveien Vognmateriell, Sporveien Bussanlegg og Sporveien Media. Sporveien er 100 prosent eid av Oslo kommune.

 

Sporveien skal bidra aktivt til at Oslo har et fremtidsrettet, sikkert og miljøvennlig kollektivtilbud som ivaretar innbyggernes mobilitetsbehov. Vi skal bidra til å forvalte ressursene i kollektivsystemet slik at samfunnet får mest mulig kollektivtrafikk for pengene.