Historie Sporveien
1875
Oslo får hestesporvei med tre linjer fra Stortorvet: til Homansbyen, Vestbanen og Gamlebyen.
1878
Hestesporvei til Grünerløkka åpnes.
1894
Oslo får Skandinavias første elektriske trikk; Blåtrikken. Kristiania Elektriske Sporvei åpner rute fra Jernbanetorget over Briskeby til Majorstuen, med sidelinje til Skarpsno - forlenget til Skøyen 1903.
1898
A/S Holmenkolbanen åpner driften på Skandinavias første forstadsbane; Majorstuen - Holmenkollen.
1899
Kristiania Sporveisselskab (Grøntrikken) går over til å kjøre på elektrisk strøm. Kristiania kommune starter sitt eget sporveisselskap og legger linjer til Sagene, Vippetangen og Rodeløkka.
1900
Hestesporvognen går sin siste tur - på Gamlebylinjen. Trikkelinjer til Vålerenga og Kampen blir lagt.
1902
Første linje over bygrensen: Grünerløkka-linjen forlenges over Sandaker til Grefsen jernbanestasjon. Nå legges det også linje til Frogner.
1905
Grøntrikken overtar de kommunale linjene.
1910
Linjenummer blir innført, bl.a. 1 Briskeby, 2 Frogner, 3 Skøyen.
1912
A/S Holmenkolbanen åpner sidelinje Majorstuen - Smestad. Arbeidene med Undergrunnsbanen begynner.
1914
Trikken kommer til Kirkeveien (Frogner - Majorstuen) i anledning jubileumsutstillingen på Frogner.
1916
Sagene Ring åpnes (nedlagt 1954). Holmenkolbanen forlenges til Frognerseteren (Tryvannsbanen).
1917
A/S Ekebergbanen åpner forstadsbanen Gamlebyen - Sæter og innfører de første boggivognene i bygatene (skinner til Ljabru legges i 1941 og sidelinje til Simensbråten 1931-1967).
1918
Korntransport går med trikk fra Vippetangen til Sandaker (innstilt 1967).
1919
Lilleakerbanen åpner som forlengelse av Blåtrikkens Skøyenlinje.
1924
Trondheimsveien og Korsvoll (Bjølsen) får trikkelinjer. Blå- og Grøntrikkens konsesjoner utløper, og det kommunale A/S Kristiania Sporveier opprettes. Lilleakerbanen skilles ut som eget selskap (A/S Bærumsbanen) og åpnes fram til Haslum.
1925
Ullevål hageby-linjen åpnes. Kristiania heter nå Oslo, og Sporveien blir dermed
A/S Oslo Sporveier.
1926
Østensjøbanen åpnes Vålerengen - Oppsal, etter midlertidig drift med bytrikk til Bryn siden 1923.
1927
Sporveien kjører sin første busslinje - linje 18 - mellom Kværner og Alexander Kiellands plass.
1928
Kong Haakon VII foretar åpningen av Skandinavias første undergrunnsbane mellom Majorstuen og Nationaltheatret.
1930
Bærumsbanen går nå til Kolsås. Bjølsen bussgarasje tas i bruk.
1931
Bussringen (linje 20) åpnes (brutt 1940).
1934
Kjelsåsbanen Storo - Kjelsås åpnes. Det gjør også Sognsvannsbanen Majorstuen - Sognsvann, ved A/S Holmenkolbanen.
1935
Røabanen starter og går fra Smestad til Røa (til Lijordet 1951 og Østerås i 1972).
1937
Gjennomgående drift Østensjø-Bærumsbanen. Nå kjører samme vogn hele strekningen Kolsås - Oppsal. De første "Gullfiskene" trafikkerer Kjelsåsbanen.
1939
Sinsentrikken står klar. Bysporveisnettet har nådd sin største utstrekning.
1940
Sporveien starter den første trolleybusslinjen. Etterhvert går busslinjene 18, 20, 21 og 24 over til strøm.
1942
Kolsåsbanen føres inn på Holmenkolbanens linjenett ved Sørbyhaugen, og kjører med brede vogner. Lilleaker-Østensjøbanen får vendesløyfe på Jar.
1957
Lambertseterbanen åpnes fra Brynseng og kjører med nye Høka-trikker over Vognmannsgata til Bergkrystallen. Ny vognhall på Grefsen med spor til Storo og Sinsen.
1960
Bystyret vedtar en gradvis nedlegging av bytrikken. Flere trikkelinjer blir nå lagt om til bussdrift fram til 1968.
1965
Sporveien overtar driften av A/S Ekebergbanen.
1966
Oslo får T-bane og blir verdens minste by med "full metro". Lambertseterbanen legges om til T-banedrift, og Grorudbanen åpnes til Grorud (Stovner 1974, Vestli 1975). Jernbanetorget er endestasjon i sentrum.
1967
Østensjøbanen blir T-bane og forlenges til Skullerud (Bøler i 1958). Trolleybussene går sine siste turer på linje 20.
1968
Enmannsbetjening på alle Sporveiens busslinjer, med linje 20 som den siste.
1970
Furusetbanen åpnes til Haugerud (til Trosterud 1974, Furuset 1978 og Ellingsrudåsen 1981).
1971
A/S Bærumsbanen slås sammen med A/S Oslo Sporveier.
1973
Månedskortet for Oslo kommer og bytakstene blir samordnet.
1975
Takstene i Oslo og Akershus blir samordnet gjennom Stor-Oslo Lokaltrafikk A/S. Sporveien overtar driften av A/S Holmenkolbanen.
1977
Bystyret ombestemmer seg; bytrikken skal ikke legges ned. Sentrum T-banestasjon åpnes (stengt 1983). Sporveien overtar De Blå Omnibussers linjer og anlegg på Alnabru.
1980
NSB tar i bruk Oslo-tunnelen og kjører gjennomgående lokaltog Lillestrøm - Drammen/Spikkestad.
1981
De første leddbussene kjøres på linje 20.
1982
De første leddsporvognene går på linje 9 Jar - Ljabru.
1984
Alle trikkene har nå enmannsbetjening og tilhengervogner har ikke lenger egen konduktør.
1985
Oslo-fergene kommer med i takstsamarbeidet som det siste selskapet i Oslo-trafikken.
1986
Nattbussnettet tar opp konkurransen med drosjene i helgene.
1987
Stortinget stasjon (tidligere Sentrum) åpnes igjen, og østlige og vestlige T-baner knyttes sammen, selv om det ikke kan kjøres gjennomgående tog enda.
1988
AS Oslo Sporveier blir omorganisert, med bane, buss og sporvogn i hver sin divisjon.
1989
Morgenbussnettet kjører nå på hverdager (fra 1990 alle dager). Ni T-banestasjoner får billettautomater og blir ubetjente.
1990
Natt-trikk i helgene.
1991
Busslinjene 36, 45 og 56 legges ut på anbud. Sporveien kjøper fire propandrevne busser, og tankanlegg åpnes på Bjølsen. Den første servicelinjen for eldre og funksjonshemmede starter, og kjører med spesialbusser av merket "Ontario".
A/S Ekebergbanen og A/S Holmenkolbanen fusjoneres med AS Oslo Sporveier, som blir det "nye" selskapets navn.
1992
Nordens første lavgulvs leddbusser kjører linje 37.
1993
Pendeldrift på linje 4 Sognsvann - Bergkrystallen. Alle sporveisbusser går over til miljødiesel.
1994
Sporveiens reisegaranti innføres. Den nye T-banevogntypen T2000 kjøpes inn. Det går nå nattbane på Røabanen. Riksveiutbyggingen Sinsen - Storo og omlegging av sporvognsnettet står ferdig.
1995
Vikatrikken åpner. Alle T-banelinjer går nå i pendeldrift gjennom byen. Alt billettsalg forsvinner fra vestlige T-banelinjer. Røabanen står ferdig ombygget til T-banestandard. 17 lavgulvs-trikker blir bestilt. T2000 settes i ordinær drift og teakvognene forsvinner fra T-banen. Systemomkobling (veksling mellom strømskinne og kontaktledning) tas i bruk på Kolsåsbanen og Holmenkolbanen.
1997
AS Sporveisbussene skilles ut som eget selskap. T-baneforlengelsen Skullerud - Mortensrud åpner for trafikk.
1998
Østensjøbanens forlenges til Mortensrud og ny bussterminal åpnes 5. januar.
1999
Trikkelinje til Rikshospitalet på Gaustad åpner 1. juni.
2000
Lavgulvtrikker - SL95 settes i trafikk. 125-års jubileum for sporveisdrift i Oslo. Slutt ned tilhengerdrift på trikken etter 106 år.
2001
Innføring av abonnementsordning for månedskort.
2002
75-årsjubileum for bussdrift i AS Oslo Sporveiers regi.
Studentrabatt innføres.
2003.
AS Oslo Sporveier omorganiseres fra 1. juli. Trikkedrift og T-banedrift skilles ut som egne aksjeselskaper, heleid av AS Oslo Sporveier. Verksted og infrastruktur blir egne enheter direkte under morselskapet.
Første etappe av T-baneringen åpnes til Nydalen og Storo 20. august.
Det inngås kontrakt med Siemens om leveranse av 99 T-banevogner.
2006
AS Oslo Sporveier etableres fra 1. juli som et rent administrasjons- og bestillerselskap og skilles ut fra resten av sporveiskonsernet, som blir hetende Kollektivtransportproduksjon AS (KTP).
20. august åpnes Sinsen T-banestasjon og strekningen Storo - Sinsen - Carl Berners plass. T-baneringen er dermed komplett.
2008
De to administrasjonsselskapene AS Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk a.s slås sammen til Ruter As, som blir et felles administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus.
Sist oppdatert : 08.04.2008 11:03:45
Skriv ut